Et system som har stått stille
Grunnprinsippet i norsk skatterett er tydelig. Etter Skatteloven § 5-3 skal naturalytelser verdsettes til omsetningsverdi – altså hva fordelen faktisk er verdt i markedet.
Av hensyn til enkelhet benytter Skatteetaten en sjablongregel for firmabil, der fordelen beregnes ut fra bilens listepris. Problemet oppstår når denne forenklingen ikke lenger speiler virkeligheten. Regelverket ble i hovedsak utformet tidlig på 2000-tallet, mens både bilteknologi, finansiering, driftskostnader og bruktbilmarked har endret seg betydelig siden den gang.
Tallene som skaper bekymring
Flere aktører har de siste årene dokumentert et økende gap mellom sjablongbeskatning og faktiske kostnader. Norsk elbilforening, Opplysningsrådet for veitrafikken og bilbransjen har vist at firmabilbrukere i mange tilfeller beskattes vesentlig høyere enn den reelle kostnaden ved å disponere bilen.
I en gjennomgang av firmabilavtaler blant elbilister ble den årlige skattepliktige fordelen i snitt beregnet til rundt 148 000 kroner, mens faktiske kostnader ved bilhold lå betydelig lavere. Differansen – ofte over 60 000 kroner per år – indikerer at sjablongen i praksis kan gi en betydelig overbeskatning.
Når faktiske kostnader ikke vinner frem
Et konkret eksempel er saken til Emil Lysø, omtalt av VG, der Skatteetaten først aksepterte dokumenterte faktiske kostnader ved firmabilbruk, før vedtaket senere ble omgjort og sjablongregelen lagt til grunn likevel.
Saken illustrerer en grunnleggende utfordring: Dersom lovens hovedregel er omsetningsverdi, men dokumentasjon i praksis settes til side, oppstår det spørsmål om forutsigbarhet og rettssikkerhet for den enkelte skattyter.
Allerede i perioden 2003–2005 påpekte Sivilombudet at skattemyndighetene har en plikt til å sørge for at sjablongsatser i størst mulig grad er basert på faktiske forhold. Utviklingen de siste årene kan indikere at denne forutsetningen ikke lenger er oppfylt.
Elbilens utilsiktede skatteulempe
Tidligere ble elbiler verdsatt med rabatt i firmabilbeskatningen for å ta høyde for høyere innkjøpspris og for å stimulere til det grønne skiftet. Denne rabatten er nå fjernet.
Vil du vite hva firmabil faktisk koster deg?
Bruk vår kalkulator og få et konkret anslag basert på din situasjon.
Resultatet er at elbiler, som ofte har lavere drifts- og vedlikeholdskostnader enn fossilbiler, i mange tilfeller får en høyere beregnet fordel enn det reelle bilholdet tilsier. Dermed øker avstanden mellom sjablong og faktisk kostnad ytterligere.
Yrkesbilene viser at andre løsninger er mulig
For yrkesbiler finnes allerede mer nyanserte modeller, der beskatningen enten kan baseres på faktisk privat kjøring dokumentert med elektronisk kjørebok, eller på en redusert sjablong med bunnfradrag.
Disse ordningene viser at det er fullt mulig å kombinere enkelhet for myndighetene med større treffsikkerhet for skattyterne. Spørsmålet er hvorfor tilsvarende prinsipper ikke kan vurderes for vanlige firmabiler.
Behov for en helhetlig gjennomgang
I dag har nærmere 100 000 nordmenn firmabil. For mange er bilen en forutsetning for å utføre jobben – ikke et luksusgode. Når beskatningen i praksis overstiger den faktiske fordelen, svekkes tilliten til systemet.
En fremtidig reform bør blant annet vurdere:
- Justering av sjablongsatser basert på oppdaterte markedsdata
- Større valgfrihet for beskatning basert på faktisk privat bruk
- Særskilt vurdering av elbiler og deres kostnadsstruktur
- Jevnlig revisjon av tallgrunnlaget
Les mer om hvordan firmabilskatt beregnes ved privat bruk →
Avslutning
Firmabilbeskatningen er ment å være en forenkling, ikke en skjult ekstrabelastning. Når avstanden mellom beregnet fordel og reelle kostnader blir for stor, er det et tydelig signal om at regelverket må gjennomgås.
En mer treffsikker firmabilskatt vil gi økt forutsigbarhet for arbeidstakere og bedrifter – og et system som i større grad samsvarer med virkeligheten på norske veier.
